EIKABERGTINGETS FAKTABLAD NUMMER 3
EKEBERGRESTAURANTEN, Kongsveien 15
|
|
Den første restaurant i Kongsveien 15, på
eiendommen som tilhørte Kristiania kommune, ble satt opp allerede
i 1916. Dette var en paviljong som Tiedemanns Tobakfabrik hadde hatt på
Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Den var stuet bort i to
år før gjenreisningen her oppe. Oslo Folkerestauranter a.s.
stod bak oppsettingen og var de som drev restauranten. Som medinteressent
hadde de med seg bl.a. Schous bryggerier, som bidro med penger i form
av lån, mot at kun deres øl ble solgt i restauranten.
|
Bygningen ble fort for liten, og i 1927 ble det avholdt arkitektkonkurranse
for å bygge en ny. Arkitekt Lars Backer leverte likegodt inn to utkast,
ett helt moderne og ett mer ”konservativt”. Disse ble premiert
med henholdsvis 1. og 2. premie. Arkitekt Backer var selv meget tilfreds
med at det moderne vant, et bygg i den nye funksjonalistiske stil, efter
enstemmighet i juryen. Ved byggingen stod A/s Ekebergrestauranten som den
formelle byggherre og driver av stedet. Bak selskapet stod de ovennevnte
interessenter.
|
| Den nye Ekebergrestauranten stod ferdig i 1929, og den ble
et bygg som, også helt bokstavelig, flyttet grensestener i Norge.
Den er så langt vites, det aller første funksjonalistiske bygg,
”funkishus”, som fortsatt står i Norge. Arkitekt Backer
hadde tidligere tegnet ”funkisrestauranten” Skansen på
Kontraskjæret, ved Akershus festning i Oslo. Den stod ferdig i 1927,
men ble revet i 1970. Ekebergrestauranten er dertil det første funkishus
som ble bygget i plasstøpt, armert betong som en såkalt ”søyle
- dekke - konstruksjon”. I sin samtid vakte restauranten berettiget
oppsikt i innland så vel som i utlandet, og det også utover
Nordens grenser. I tillegg til å representere noe helt nytt innen
det arkitektoniske formsprog, føyde den seg pent inn i rekken av
restauranter som ble plassert langt fra bysenteret, slik vi efterhvert fikk
tradisjon for her i Norge: Friluftsrestaurantene begynte å dukke opp
fra forrige hundreårsskifte, og ble plassert på Frognerseteren,
Holmenkollen og Grefsenkollen. Man var seg bevisst at folket skulle få
et restauranttilbud på steder hvor de kunne dyrke friluftsliv ute
i sunde omgivelser, vekk fra byens sot og larm. De første ble bygget
i ”Den nationale stil”, altså dragestilen, vår avart
av sveitserstilen. Senere ble Ekebergrestauranten efterfulgt av Arendal
sjøbad og Sundøya restaurant, og Ingerstrand og Hvalstrand
bad i Oslos omegn, m.fl. Ekebergrestauranten ble avgjort en del av denne
tradisjon, og dertil en som brøt med det overdrevent nasjonale. Den
peker langt videre, idet den representerer den moderne og internasjonale
arkitekturs formsprog frem for det strengt nasjonalt norske. Nasjonen var
kommet ett skritt videre. Det er ikke minst sett i en slik sammenheng man
må være stolt av Ekebergrestauranten også idag. |
|
Ekebergrestauranten ble totalt sett et meget godt arkitektonisk prosjekt.
Utvendig det ble laget terrasser, som videreførte byggets stil. Interiør
og eksteriør skulle være samhørende deler, og arkitekten
var nøye med utformningen av alle detaljer. En bevisst bruk av farver
skulle knytte huset til naturherlighetene som omkranset det: Selve bygningskroppen
ble malt i en varm brunfarve for ”…å harmonisere den med
furustammene i aftensol”, slik arkitekt Backer selv sa. Vinduene i
stål fikk hvitt sprosseverk og stod i gulmalte smyg. Baldakinsøylene
ble blå for å ikke bryte for mye med den blå himmel og
den blå fjord. Også andre farver ble brukt. Selv om funkisstilen
ikke akkurat er kjent for å være noen ”pyntet” stil,
fantes det litt av det også: Over inngangen i nord ble det montert
syv stjerner, Karlsvogna, kanskje med tanke på himmelen over byen
en sprakende kald vinternatt. For å føre denne integrering
helt ut, kan det av gamle avisutklipp synes som om bygget hadde egne toaletter
som var beregnet for turgåere i området, i så fall virkelig
et eksempel til efterfølgelse.
|
Hva grensestener angår, ble restauranten bokstavelig
talt ”Bygget over grensen”. Den ligger tvert over den gamle
kommunegrense mellom Oslo og Aker. Grensesten nr. 12 fra 1878 ble bygget
over, og befinner seg i kjelleren den dag idag. Andre sagn sier at vår
lokale helt Ekebergkongen, også kjent som Ekebergtrollet, bodde i
en større jettegryte som også efter sigende fortsatt skal eksistere,
under et tett, støpt lokk under restauranten. Han fridde til datteren
til kongen av Håøya ved Drøbak og fikk nei. Siden kom
krigen mot Sverige og England, noe som førte med seg så mye
bråk at han flyttet til broren som bodde i Jonsknuten ved Kongsberg.
Siden har ingen hørt noe mer til ham, noe Eikabergtinget bare kan
beklage.
|
| Interiørene vet vi mindre om hvordan var farvesatt
opprinnelig. Det finnes endel spor, noen fotografier, men det blir for langt
å gå inn på dette her. |
 |
|
Til venstre: Ekebergrestauranten under rehabilitering oktober
2004. De opprinnelige farver er ikke valgt gjenskapt ved rehabiliteringen,
men den lyse, gulhvite som vi kjenner fra de siste årene. Den lyser
opp i åssiden, se bildet på side 1.
Bildet over viser restauranten i 1951. Foto fra Oslo Byarkiv.
|
| Av andre interessante opplysninger, kan vi nevne
at det en tid også var en musikkpaviljong her. I hvilken tidsperiode
den stod, vet vi ikke, det endte i alle fall med at den brandt omkring år
1950. På kart fra 1926 er den avmerket et stykke unna selve restauranten,
som følgelig må være den første fra 1916. Da krigen
kom, beslagla tyskerne først deler av huset, senere hele. Det ble
satt opp luftvernbatterier og lyskastere her, og mannskapene ble innkvartert
i brakker på området. Intet sees av dette idag. |
I årene efter at restauranten stod ferdig, slo funkisstilen
gjennom for fullt. Den har hatt sine stolte forkjempere så vel som
bitre motstandere. Det er derfor morsomt å merke seg at stilen idag
kanskje er mer allment akseptert enn noensinne tidligere: Den har ikke
bare blitt ”stueren”, men endatil bevaringsverdig. Ekebergrestaurantens
interiører og eksteriør har blitt noe endret ved ombygginger
gjennom årene, men det er så mye av det opprinnelige tilbake,
at det fortsatt er et kulturminne av første rang, også sett
i en internasjonal sammenheng. Av samme grunn det er fint å se at
Ekebergrestauranten nu settes tilbake i ”gammel”, god stand.
J. Treider
Kilder: Fredningsforslag, og Registreringsrapport Ekebergrestauranten,
L. Anker, begge fra Byantikvaren i Oslo. Oslo Byleksikon. Egil Schjeldrup
(om Ekebergkongen). BLF ved D. Jarnøy. G. Pedersens arkiver.
Eftertrykk er tillatt så lenge kilde oppgies. Ytterligere opplysninger
mottaes med takk, ved henvendelse til :
|
EIKABERGTINGET
C/o Jens Treider
Jomfrubråtveien 89,
N-1179 Oslo
|
Bankkonto: 2220 09 86109 www.eikabergtinget.org eikabergtinget@jtreider.no |
